Tilbake til forsiden
Tilbake til forsiden

Fornybar energi på naturens premisser

Det viktigste et kraftselskap kan gjøre for klimaet og naturen er å bygge ut mer fornybar energi. Klimaendringene er en av de store årsakene til tap av natur og biologisk mangfold, og for å bremse klimaendringene må samfunn omstilles fra fossilt til fornybart energibruk. I Norge er omtrent halvparten av energibruket fossilt.

Ilustrasjonsbilde over Bismo i Skjåk

Samtidig erkjenner vi at utbygging av fornybar energi krever areal og kan påvirke artsmangfold. Vindkraft kan komme i konflikt med natur fordi kraftverkene skal ha avstand til folk og plasseres der vindforholdene er gode, typisk på høyder og i skogsområder. 

Som vindkraftutvikler må vi derfor kontinuerlig avveie behovet for fornybar energi mot konsekvensene av naturtap. Det som kjennetegner gode vindkraftverk, er at fordelene fra økt kraftproduksjon, arbeidsplasser og verdiskaping, er større enn konsekvensene for natur, naboer og friluftsliv.

Miljødirektoratet mener det kan bygges mer vindkraft på land i Norge med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonrike arealer. Les deres siste rapport om hva som skal til for å gjennomføre klimatiltak i Norge her.

Å bevare natur og biologisk mangfold i våre prosjekter

Eidsiva og Hafslund er opptatt av å utvikle gode prosjekter for samfunnet. Det innebærer å lede an i arbeidet med å bygge vindkraft med minimale konsekvenser for natur og biologisk mangfold. Hvis vi mener at et vindkraftprosjekt ikke er godt nok, nøler vi ikke med å tekke planene våre.

Når vi søker etter områder egnet for vindkraft, er vi opptatt av å finne steder påvirket av menneskelig aktivitet. Det kan for eksempel være områder der mennesker har drevet med hogst i generasjoner, og hvor det er etablerte skogsveier vi kan benytte.

Når vi utvikler vindkraftprosjekter, jobber vi etter tiltakshierarkiet som er en integrert metode for å hensynta natur i alle prosjektfaser – fra et område er identifisert til anlegget er satt i drift.

Tabell som viser Tillitshierarkiet
Tiltakshierarkiet (Kilde: Miljødirektoratet)

Det viktigste vi kan gjøre er å unngå områder med viktige naturverdier. For eksempel skal vi ikke bygge vindkraft i vernet natur eller der det kan påvirke truede arter negativt. Videre jobber vi for å begrense konsekvensene i alle våre prosjekter (se eksempel - myr).

Ved eventuelle skadevirkninger vil vi jobbe for å restaurere innenfor prosjektområdet. For vesentlige skadevirkninger, som ikke kan unngås, begrenses eller restaureres, må vi kompensere med positive naturtiltak andre steder.

 

Slik jobbet vi med å unngå utbygging av myr på Raskiftet

Myr er en vanlig, men svært viktig naturtype i Norge på grunn av dens evne til å lagre karbon. Under utbyggingen av vindkraftverket Raskiftet jobbet vi aktivt for å unngå myr i prosjektområdet. Der det ikke var mulig å unngå å krysse myr, måtte vi se på metoder for å minimere konsekvensene. Tiltak inkluderte å bygge veier der myren var grunnest og på en måte som gjorde at vannet kunne renne naturlig gjennom. På den måten fikk vi opprettholdt myrens grunnvannstand, og dermed også opprettholdt dens viktige funksjon.

Forskning og utvikling

Vindkraft på land er en moden og velfungerende teknologi. Vi ser likevel et stort potensial for løsninger som gjør at vindkraft kan bygges og driftes på lag med naturen.

For å bidra til en positiv utvikling og begrense tapet av natur, deltar vi i en rekke prosjekter knyttet til forskning og utvikling. Her er eksempler på noen prosjekter vi støtter:

En offensiv naturpolitikk

Vindkraftutviklere må ha konsesjon etter energiloven for å få tillatelse til å bygge, og er underlagt strenge krav fra myndighetene med hensyn til natur, naboer og friluftsliv. Vilkårene i konsesjonen følges opp løpende av konsesjonæren og krever derfor at utbyggerselskapene har nødvendig kompetanse på disse områdene. 

Selv om vi er underlagt strenge krav, ønsker vi en offensiv naturpolitikk velkommen. Vi jobber derfor aktivt gjennom våre kanaler for å påvirke politikken i en mer bærekraftig retning. 

Les Hafslunds høringssvar til Klimautvalgets rapport «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050».