Fordeler og ulemper
Å ta stilling til vindkraft er et stort og viktig valg for en kommune fordi vindkraft har både fordeler og ulemper. For Norge er vindkraft viktig for klimaomstillingen og utfasing av fossil energi, mens for industrien handler det om å skape nye arbeidsplasser og beholde eksisterende. Ulempene merkes først og fremst lokalt. Derfor er det viktig at lokalsamfunn også opplever å få noe igjen.
Det er både fordeler og ulemper med vindkraft. Her er de mest vanlige:
Fordeler:
- Lønnsom utbygging av fornybar energi, uten subsidier
- Produserer mest på vinterstid
- Lavt direkteinngrep per kWh strøm
- Lokale arbeidsplasser (12 fast ansatte på Raskiftet og Kjølberget)
- Inntekter til kommuner, grunneiere og næringsliv
- Området er fortsatt tilgjengelig for publikum (jegere, turgåere, skiløpere osv.)
Ulemper:
- Stort landskapsinngrep, synlig på lang avstand
- Nedbygging av areal - veier, oppstillingsplasser og evt. kraftlinje
- Påvirkning på natur og dyreliv
- Uregulerbar kraftproduksjon
- Iskast og støy ved visse værforhold vinterstid
Vindkraft gir store inntekter til lokalsamfunnet.
Det nye skattevedtaket i 2023 gir vertskommunene økte inntekter gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift.
Eiendomsskatten beregnes på grunnlag av investeringene i vindturbiner og infrastruktur. Produksjonsavgiften utgjør 2,3 øre per produsert kilowattime. I tillegg kommer en årlig avgift til lokale formål.
For et tenkt vindkraftverk med 14 vindturbiner kan den årlige inntekten i første driftsår til vertskommunen bli i overkant av 16 millioner kroner eller vel 1,1 millioner kroner per turbin.
Bidrag til klimaomstillingen
I dag er omtrent halvparten av det norske energiforbruket fossilt. Norske industribedrifter må øke kraftforbruket sitt for å kutte utslipp fram mot 2030. Derfor vider de fleste langsiktige analyser en markant økning i det norske kraftforbruket de neste årene. Behovet for ny kraft er derfor tett knyttet til behovet for å bremse klimaendringene.
Vindkraft er viktig for forsyningssikkerheten
Vindkraft en helt sentral del av vårt energisystem og utgjør i dag omtrent 10 prosent av strømproduksjonen og kraftforbruket i Norge.
Østlandet har i dag et kraftunderskudd grunnet høyt forbruk og lite produksjon. For å dekke kraftbehovet er landsdelen avhengig av import fra andre deler av landet eller gjennom utveksling med Sverige.
Videre består kraftproduksjonen i stor del av elvekraft. Slike kraftverk har størst produksjon gjennom våren og sommeren, når forbruket er på sitt laveste. I motsetning produserer vindkraft mest i vinterhalvåret, når forbruket er på sitt høyeste. På den måten komplementerer vindkraft og vannkraft hverandre, og bidrar sammen til økt forsyningssikkerhet året rundt.
Arbeidsplasser og verdiskaping
Vindkraftutbygging skaper stor aktivitet i anleggsfasen. Studier fra utbygde vindkraftverk i Norge viser at lokalt næringsliv i stor grad ble engasjert i anleggsfasen der dette var mulig (NVE). Vi ønsker å gi lokale og regionale entreprenører muligheten til å delta i utbyggingen av prosjekter.